Arnfinn Johnsen er en fotograf som ikke synes å bli ferdig med å utforske fotografiets muligheter. Og siden disse mulighetene er legio, er det liten grunn til å tro at han noen gang vil bli ferdig. Men han er ikke den som springer fra form til form eller fra teknikk til teknikk for formens og teknikkens skyld. Det instrument og det materiale han velger, lærer han seg å beherske før han slipper noen bilder løs på publikum. En utstilling av Arnfinn Johnsen er derfor alltid gjennom tenkt, gjennomarbeidet, holder et faglig høyt nivå og er en fryd å betrakte.


Så også utstillingen ISOLY. Gjennomtenkt, gjennomført, trass i at utgangspunktet var en tilfeldighet: Johnsen kom over et gammelt Agfa kamera fra sekstiåra som het ISOLY. Med en ISOLY får man 16 eksponeringer 4x4 cm. på en vanlig 120 rullfilm, en filmtype som brukes den dag i dag av fagfotografer. Det dreier seg om et enkelt og billig plastkamera med objektiv og lukker deretter. Arnfinn Johnsen begynte å eksperimentere med dette kameraet, som viste seg å gi bilder med en atmosfære og en bløthet som moderne kameraer og teknisk avanserte objektiver ikke kan hamle opp med.

Arnfinn Johnsens bilder tatt med ISOLY-kameraet har en usedvanlig skjønnhet. Fotografiene får et slags luftperspektiv med skarp kjerne og et diffust over-det-hele-lys som gir bildene et vakkert særpreg.

Utstillingen ISOLY er av det vakreste jeg har sett, og en lise å oppleve i en tid hvor enkelte synes at innvoller, ekskrementer og råskap er tingen som kunstnerisk utfordring. Jeg aksepterer kunstnerens rett til å fremstille og publikums behov for å oppleve også disse deler av livet kunstnerisk behandlet, det er ikke det. Men fordi vår tid får presentert volden og drapene og krigen og ulykkene så tett innpå oss som bare moderne teknologi kan klare, er en vandring foran Arnfinn Johnsens myke billedverden en estetisk opplevelse som de fleste av oss vil sette pris på og sikkert også trenger. Naturmotivene er elegant og romantisk behandlet og har sine historiske paralleller helt tilbake til 1890 årene.

Hver for seg dreier det seg om en samling unike fotografier, samlet er ISOLY en vakker og helstøpt presentasjon som "oppmuntrer sjelen til
velordnet anvendelse av alle dens grunnfunksjoner, i særdeleshet fantasien
". Jeg mener det var Kant som sa det slik.

Leif Preus